Tilbygg med hjelp fra arkitekt - det som ikke vil, det skal

Da Ingrid kjøpte et sjarmerende, lite hus fra 1880 til seg og sine barn i 2015, visste hun ikke at hun tre år senere skulle møte Rune, og doble husholdningen. Da ble brått de 125 kvadratmeterne for lite, og et tilbygg ble nødvendig.

Det er lett å trives i Orkland, det synes ihvertfall Ingrid Indergård Sundli. 38-åringen har nemlig bodd her hele livet. I 2018 møtte hun Rune Løkken, som også er Orklending, og på kort tid var de blitt samboere i det lille huset i Råbygda.

Men med to barn hver ble det trangt med tre små soverom, ett bad og én TV-stue på deling, og de satte raskt i gang prosjektet med tilbygg. Planen var å bygge på med en funkiskasse, men som mange andre boliger i Orkland er det gamle huset vernet. Det ble derfor en lang og tung prosess med kommunen.

Fasade før prosjektet startet og opprinnelig fasade fra 1880.

Vi fant ut at her må vi faktisk ha hjelp, forteller Rune.

De kjente allerede til Gunhild, og tok derfor kontakt med On Arkitekter og Ingeniører. Det var viktig med en dyktig og seriøs aktør, som finner gode løsninger og vet hva som kreves for å komme i mål.

On tok på seg prosjektet, og med det begynte prosessen med å få det nye tilbygget godkjent. Det ble tross for en kronglete vei med lang ventetid for å få planene godkjent av fylkesantikvar og kommunen. Men 1,5 år senere ble spaden satt i jorda.

I det første møtet med On hadde Ingrid og Rune med en tegning av hvordan de selv hadde sett for seg påbygget, en funkiskasse med takterrasse. Men de strenge kravene forlanget saltak, og Gunhild foreslo at de skulle velge et bygg som lignet mer en driftsbygning eller fjøs.

- Gunhild tegnet en skisse, så tenkte vi videre ut ifra det, forteller Ingrid. Hun foreslo også en bru med store vinduer på hver side for å få overgangen mellom byggene mer transparent, sier hun og peker.

Første skisse Gunhild tegnet til prosjektet.

Det gamle og det nye bygget er koblet sammen med store vindusflater og ei bru i andre etasje. Overgangen gjør at det fortsatt ser ut som to separate bygg, og på denne måten fremheves også det gamle huset.

- Brua har en kompis og jeg laga selv. Det tok litt tid, den er bygd rett på plass, men det var verdt det, forteller Rune.

Store vinduer og brua som binder det gamle og nye sammen.

Rune er elektriker, og har akkurat begynt som teknisk arbeidsleder i HENT. 46-åringen er glad i håndverk, noe det har blitt mye av i det nye bygget.

Ingrid på sin side er utdannet sosionom og jobber som karriereveileder i Asveco på Orkanger. Men på fritiden er hodet kreativt, noe man kan se på både farger, interiør og materialer i huset. Her blandes gamle og rustikke detaljer, gjerne med sentimentale historier, med det nye og moderne.

I den gamle delen er takhøyden lavere. Det gir et lunt og koselig, men likevel lyst og åpent kjøkken.

Farger og materialer er nøye gjennomtenkt for å møte balansen mellom gammelt og nytt.

Kjærligheten for det gamle gjorde alle kravene rundt verning av huset litt enklere å svelge, selv om de ble nokså kostbare. For kledningen måtte være liggende, farge måtte være bonderødt eller okergult, vinduene måtte være kobberfalls og aller helst skulle det benyttes linoljemaling.

- Vi startet heldigvis rett før pandemien brøyt ut, og sparte mye på materialene som steg i pris. Gulvet kjøpte vi nesten før vi begynte å grave, forteller Rune.

Den grå kledningen på huset ble byttet ut med okergul, mens tilbygget fikk en fin kontrast med sine grå-brune toner.

Heldigvis ordnet On alt det praktiske, og kom med gode tips og løsninger der de ble møtt med motstand. Til og med hushjørnene på det gamle huset måtte vises, men også det sørget Gunhild for en løsning på.

Gunhild tok seg av all kommunikasjon, mellom kommune, bygg – alt, sier Rune.

De forteller hvordan alle har vært behjelpelige med sin kompetanse, rett og slett avgjørende for å oppnå drømmen.

Slik som vi tenkte i starten, hadde det ikke blitt noe av. Det hadde ikke blitt realisert uten dem. Den servicen de tilbyr er unik, sier Ingrid.

For Ingrid var det viktigst med soverom til alle barna og generelt større plass, og hun syns særlig takhøyden gir nettopp den romfølelsen hun ønsket.

I tilbygget er det høyt under taket i de fleste rommene. Ingrid og Rune har valgt å beholde rørene synlige, som en del av det industrielle interiøret.

- Det jeg liker best er at det er luftig, mye lys og store vinduer. Også er det veldig praktisk. Og brua da, den er jeg glad i, smiler hun.

Det å kunne kombinere gammelt og nytt på denne måten passer paret som hånd i hanske. Her har de fått leke seg med interiør og løsninger, materialer av kvalitet og en variert fargepalett på veggene. Til andre etasje i tilbygget har snekkeren bygd ei trapp i limtre med en solid benk i samme stil og materiale under.

Den minimalistiske utførelsen skaper rom for å leke med interiøret. Og selv med moderne flater, farger og elementer, har de kunnet ta inn gammelt arvegods og minner. Blant annet har Runes gamle arbeidsbenk blitt et konsollbord, mens godstolen etter mormor fra 1910 har fått plass ved stuebordet, som faktisk er ei gammel fjøsdør fra Ingrids bror med monterte hjul.

- Også liker jeg tunet ute, det er stort og fint, særlig om sommeren, sier Rune. Og brua da, innrømmer han.

I mars 2021 flyttet familien endelig inn, etter å ha bodd i det gamle huset og oppussingskaoset i et helt år. Og juli 2021 var prosjektet ferdigstilt og godkjent, utvidet med 115 nye kvm å boltre seg på. Nå er planen å bare nyte sitt nye hjem.

Nå er vi glad vi er ferdige og kan bo her uten å gjøre noe, avslutter Ingrid.